Kalkbelegg

Kalkbelegg oppstår der vann får stå og fordampe. Vannet fordamper, men kalsium- og magnesiumsaltene blir igjen som et hvitt eller grålig lag. Jo hardere vannet er i området ditt, jo raskere bygger belegget seg opp. I Norge varierer vannhardheten mye fra kommune til kommune, og enkelte steder er problemet nesten fraværende.

Hvor kalkbelegg oppstår

De vanligste stedene er dusjvegger i glass, fliser og fuger på bad, blandebatterier, oppvaskmaskiner og vannkokere. Utvendig ser man ofte kalkstriper på vinduer som treffes av vann fra takrenner, eller på glassrekkverk der regnvann renner nedover og tørker inn.

Et tynt, ferskt belegg sitter løst og går av med vanlig vask. Problemet er belegg som har fått bygge seg opp over måneder eller år. Da fester mineralene seg mekanisk i mikroskopiske ujevnheter i overflaten, og på glass kan de over tid etse seg inn slik at matteheten blir permanent.

Slik fjernes det

Kalk er basisk og løses opp av syre. Milde sure midler som er beregnet på bad og glass er derfor riktig verktøy, ikke hardere skuring. Midlet må få virke i noen minutter før det tørkes av, ellers rekker det ikke å bryte ned belegget.

To ting er verdt å vite. For det første tåler ikke alle overflater sure midler. Naturstein som marmor og kalkstein, samt enkelte fuger og aluminiumsprofiler, skades av syre. Test alltid på et lite område først. For det andre gjør skuresvamper og stålull mer skade enn nytte på glass og krom, fordi ripene gir kalken enda bedre feste neste gang.

Slik forebygger du

Det enkleste tiltaket er å tørke bort vann før det rekker å fordampe. En nal på dusjveggen etter hver dusj fjerner mesteparten av problemet. På glass og fliser kan en impregnering redusere hvor lett vannet fester seg, slik at det renner av i stedet for å bli liggende.

For utvendige flater handler forebygging mest om å fjerne årsaken. Lekk takrenne, feilrettet vanningsanlegg eller drypp fra en beslag gir gjentakende striper på akkurat samme sted, og da hjelper ikke vask alene.